En dag utenom det vanlige

I går (fredag) ble litt av en dag. Dagen starta med at vi gikk en lang tur i fineværet, å 'kvinna'oss opp til å ta fatt med litt skriving på masteroppgaven. Etter en del timer med skriving var vi ganske så slitne og orket igrunnen ikke lage middag, så vi bestemte oss for å dra på Trio å spise tapas! Det ble ikke som foventet..maten smakte ingen ting!! Den var kjempe god sist!!! SKUFFA!!

Forsatt litt småsultne dro vi hjem laget popcorn, drakk vin og satt på siste semifinalen av Britain's Got Talent. Nå skulle vi endelig kose oss litt!! Etterhver begynte det å ule noe så forferdelig, å vi var sikker på at det var alarmen i nabohuset som hadde gått av. Men neida..vi åpnet døren fra stua å ut i gangen vår å hørte at det var vår BRANNALARM som hadde gått av.

Det vil si,den i vår leilighet funker tydeligvis ikke, men i hele resten av bygge ula det noe vanvittig! Vi visste at de i 2. etasje ikke var hjemme, så vi sprang ned i 1. for å se om de var hjemme enda (vi viste at de hadde fest...). Det vi da oppdaget var en tom leilighet, men vi så at glasset på brannalarmutløseren i gangen var knust. Dette er 2 gangen de har gjort det for så å stikke av!! (Vi var heldigvis ikke hjemme sist...). Vi viste lite om hva vi skulle gjøre med den ulende alarmen å prøvde å trykke på alle knappene uten at noe hjalp.

Vi begynte så å ringe Oasis som er det firmaet vi leier av. De tok jo selfølgelig ikke telefonen, men etter en stund ringte han ene oppgjen. Han ga oss ikke mindre enn 4 tlf nummer vi skulle ringe. INGEN kunne hjelpe oss!! (det var ikke viktig nok sa de, for det var jo tross alt ingen brann...). Alarmen hadde nå ula i over 1,5 time og hodene våre begynte å få nok.

Vi visste at inderen i kjellerleiligheten hadde litt peiling på elektriske ting så Siv sprang ned for å be om hjelp. Han kom opp, men fant ikke ut av det å sa:
'This is just one piece of CRAP, and I'm sorry, but I can't help you...'.
Han var snill å inviterte oss inn til seg å kona, men vi takka pent nei, for vi måtte jo få fixa den greia!

Etter nesten 2,5 timer fikk vi igjen kontakt med Oasis som endelig ringte noen som kunne komme å hjelpe oss. Men vi fikk beskjed om at det kunne ta en times tid før hjelperen kom..

Vi visste lite hva vi skulle gjøre i den neste timen og orket ikke tanken på å sitte inne i det ulende huset. Det meste rundt oss var nå stengt...Vi tok med oss ett pledd og pepsi max å satte oss på muren uten for huset (der hørte man nesten ikke ulingen..). Vi var nok litt av ett syn der vi satt og hadde 'piknik' utenfor huset!

Mens vi satt der å ventet kom en mildt sagt gal mann!
'Ho, JESUS!! OH GOD! HALELUJA',
var det første vi hørte.
Vi så at han var i den 'ustabile' klassen og prøvde å overse han. Men neida,han måtte selvfølgelig stoppe for å slå av en prat. Etter som vi satt der å ventet kunne vi ikke gå noen plass heller...å mannen var gal!!
'I know you...I know everything!' 'You two are in love...You love her, SAY that YOU love HER..'
Jada,vi var tydeligvis lesbiske. Etter litt om og men sa Stine 'I love you!' Å da ble han så fornøyd at han begynte å synge å gikk videre. Det var samtalen i svært KORTE trekk.... Ubehagelig! Etter at skrekken slapp taket fikk vi oss i det minste en god latter. Etter at vi hadde sjekket at mannen var utenfor rekkevidde til å høre det selfølgelig, vi ville nødig at han skulle komme tilbake..

Endelig, etter 4 timer med uling kom redningen!! Han insisterte selfølgelig på at han måtte ha en røykepause før han tok fatt på jobben, så tiden halte seg av sted med 'tørrprat' før han endelig satte i gang. Mannen måtte rett å slett kutte strømmen til alarmen for å få den til å stoppe!
..men takk å lov, den stoppet!!!!

Bilder fra 'pikniken' på muren utenfor huset


Vi har selfølgelig vært opp på kontoret til Oasis for en alvorsprat i dag. Vi begynner å bli ekstremt gode til å kjefte, eh.. diskutere på engelsk. De lovte i hvertfall å fikse alarmen vår og ta en prat med naboene.